Introduksjon

De forente nasjoner (FN) ble til i 1945, kort etter avslutningen av andre verdenskrig.

Det erklærte målet med FN er å bringe fred til alle nasjoner i verden. Etter andre verdenskrig skrev et utvalg under ledelse av Eleanor Roosevelt, hustru til USA's president Franklin D. Roosevelt, et spesielt dokument som «erklærer» de rettighetene alle mennesker i hele verden bør ha - for Verdenserklæringen om menneskerettigheter. I dag er det 192 medlemsland i FN, som alle har tilsluttet seg Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Hvor begynner de universelle menneskerettighetene, når alt kommer til alt?

«I det små, rett ved hjemmet – så nært og smått at det ikke kan ses på noe verdenskart. Og likevel er det enkeltpersonens verden; hans nabolag; den skolen eller universitetet han går på; fabrikken, gården eller kontoret der han arbeider. Slik er de stedene der hver eneste mann, kvinne og barn prøver å søke lik rettferdighet, like muligheter, lik anstendighet uten diskriminering. Med mindre disse rettighetene har en betydning her, har de liten betydning noe sted. Uten en samlet innsats fra borgerne om å opprettholde dem i nærmiljøet, vil vi forgjeves se etter fremskritt i den større verden.»

– Eleanor Roosevelt, hustru til USAs president Franklin D. Roosevelt, og formann for De forente nasjoners kommisjon som skrev Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948.

Les om De forente nasjoners Verdenserklæring om mennskerettigheter >>

Les den fulle teksten i FN's Verdenserklæring om menneskerettigheter. >>