Unge for Menneskerettigheter internasjonalt (UFMRI) er en NGO (ikke-statlig organisasjon - engelsk: Non-governmental organization) i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE). Med 56 deltagende land er det den største regionale sikkerhetsorganisasjonen i verden. Fra 29. september til 10. oktober 2008 møttes disse medlemsstatene og NGO’ene i Warszawa, Polen, til Europas største forsamling angående menneskerettigheter. UFMRI’s formann Mary Shuttleworth, Ed.D., sluttet seg til andre NGO-representanter i Warszawa. Erklæringen hennes følger her.

I år markerer vi 60-års jubileet for Verdenserklæringen om menneskerettigheter. I 1948 etter at dette dokumentet var blitt underskrevet, innkalte De forente nasjoner alle medlemslandene «for å sørge for at det vil bli utbredt, vist, lest og utlagt spesielt i skoler og på andre undervisningsinstitusjoner, uten forskjellsbehandling basert på lands og territoriers politiske status». Det er nå 192 medlemsland i FN, selvfølgelig inkludert OSCE-landene.

Budskapet hennes til OSCE var:

«Jeg er formann for Unge for menneskerettigheter internasjonalt. Formålet med Unge for menneskerettigheter internasjonalt (UFMRI), er å lære ungdommen om deres menneskerettigheter basert på De forente nasjoners Verdenserklæring om menneskerettigheter. Som formann har jeg reist til over 70 land rundt om i verden. I de landene var det få mennesker jeg møtte som kjente til Verdenserklæringen om menneskerettigheter eller hva menneskerettighetene deres er. Jeg har også intervjuet ledere, inkludert kongelige, høytstående embetsmenn, undervisere, advokater og aktivister. Jeg har funnet ut at mens de har hatt suksess med å gjennomføre undervisning i menneskerettigheter til en viss grad, var virkningen deres begrenset på grunn av press og tvang som er pålagt dem av korrupte personer, nektelse av adgang til ressurser for undervisning i menneskerettigheter, selv personlig skremsel og trusler. Også i løpet av De forente nasjoners tiår med undervisning i menneskerettigheter, ble det bare oppnådd begrenset suksess av gjennomførelse av undervisning i menneskerettigheter.

Det er behov for å få undervisning i menneskerettigheter inn VED LOV, så utdannelse i menneskerettigheter kan inngå i alle utdannelsesinstitusjoner. Slike lover ville gjøre det mulig å undervise i menneskerettigheter under BESKYTTELSE av loven og det ville STOPPE korrupte personer i å hindre undervisning i menneskerettigheter, ville fremme FINANSIELL støtte til forskning, utvikling, produksjon, markedsføring og distribusjon av undervisningsmaterialer i menneskerettigheter som er egnet til de lokale befolkningene. Til syvende og sist ville innføringen av utdannelsen i menneskerettigheter ved lov BEMYNDIGE folk til å kjenne menneskerettighetene sine, samt ansvaret deres i henhold til artikkel # 29 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, til å beskytte og forsvare rettighetene for seg selv og andre.

Det tyvende århundret opplevde etableringen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter og undervisning i menneskerettigheter. Innføringen VED LOV av undervisning i menneskerettigheter vil sikre gjennomførelsen av undervisning i menneskerettigheter i det 21. århundret.»